Ut av kroppen, ut av rosen

by Jo Hart | Posted in Interviews Read in English

Preget av begrensning og innbilt krig mellom identitetsposisjoner. Slik beskriver Theodor Hildeman Togner det politiske klimaet i Sverige.

Som umulighet, som hybrid, som transperson – hvor, i dette klimaet, kan en virkelig være? Hvordan kan en unngå å kveles av kategoriene, og av sin egen kropp? For Theodor ble veien ut å skape et rom der ambivalensen kunne finne feste.

Rommet er boken “Ut”, hvor Theodor kunne være “ujente”, være “umulig”, og samtidig fortsette å finnes i verden.

RÖSTEN Skulle du säga at du har problem med panikångest?
JAG Blommor. Inte diagnoser.
RÖSTEN Finnes det över hovud taget något sätt att berätta om det på?
JAG Jag trodde at det var du som var blomdoktorn.
RÖSTEN Forsök. Bara ge mig något litet.
JAG Se mig i ansiktet. Jag menar verkligen titta noga. Ser du en flicka?

Foto: Vide Koli
Foto: Vide Koli

Theodor forteller at inspirasjonen bak Ut var todelt: På én side dysfori, men også en ren lengsel etter noe vakkert. I boken skildres dette vakre dels gjennom sirlige beskrivelser av blomster – roser, syriner, hvitveis, valmuer, liljer, orkidéer – de fyller rom, veller ut og inn av kroppen, veksler mellom å trigge sansene på berusende og kvalmende vis.

Lukten av rosorna…jag andas in den. Drar in lukten långt in i mig. Jag vill at den ska fylla huvudet.

Jag öppnar munnen och stoppar inn rosorna där.

Ugh. Det är så starkt. De är nog gamla. Dåliga. Jag spottar ut dem i händerna.

På tross av det vakre, opererer blomstene også som ville, ukontrollerbare: Grener vokser ut av kroppen, kronblad biter seg fast, løv dukker opp på uønskede steder. Naturen har alltid hatt en sentral plass i Theodors tekster, men har aldri vært koblet så eksplisitt til kjønn som den er i Ut.

Foto: Vide Koli
Foto: Vide Koli

– Det er som om naturen på et ubehagelig vis hadde med meg eller min kropp å gjøre, som om den sto og lyste i utkanten av byen som en implisitt oppfordring om hvem jeg burde være.

Ut, men ikke inn
Ut er et opprør mot disse implisitte oppfordringene, og framfor å skildre en overgang fra én identitet til en annen, bryter den simpelthen ut av dysforien: Ut av kroppen, ut av jente, ut av rosen.

– Jeg ville fra starten av ikke engang inn i noe annet, jeg ville bare bort, eller ut. Det er en smertefull, men likevel stillferdig prosess.

Uten å nødvendigvis ville definere hva han er ute som, har det å “skrive seg inn i sin egen komme ut-prosess” gitt Theodor et handlingsrom hvorfra han kan utforske det han beskriver som andre umuligheter, eller kanskje til og med muligheter.

– Boken har gjort at jeg på et vis har kommet meg “ut av jente”, og det er lettere å røre på kroppen nå enn før.

Ut er utgitt av det svenske forlaget Lesbisk Pocket, og kan bestilles i deres webshop.

Comments

Be the first to comment on this article!